- Å Vestland, Vestland

- Å Vestland, Vestland …

Fra seminar på Voss, våren 2017

Av Tore Gulbraar

Å vestland, Vestland! Når eg ser deg slik

Med fagre fjell og fjord og tronge vik.

Det stig i all sin venleik stort og vilt

Og møter meg så mjukt og mildt.

                                                  Tore Ørjasæter

Det var herlig å møtes igjen, både vi superveteranene og å se mange nye og unge fjes. Ikke mindre enn 47 deltakere møttes på Park Hotell Vossevangen ved Vangsvatnet. På motsatt side fjellpartiet Gråsida med striper av snø, nede ved vatnet var marka grønn, omkranset av blomstrende hegg.

Vi ble ønsket velkommen til Voss av en ung og dynamisk ordfører,  Hans Erik Ringkjøp, som hadde klare meninger om hva kommunen sto for og hvilke mål denne hadde satt seg. Det nye og innholdsrike kulturhuset var et bevis på at Voss har fulgt med utviklingen og vil holde på de unge. Ordføreren dvelte heller lite ved gammeltida.  Vi skulle de kommende dagene få et innblikk i ulike næringer og mange sider av bygda. Kommunen har tilbud gjennom hele året. De tre største arrangementene er Ekstremsportveko, Vossa Jazz og musikkfestivalen Osafestivalen.

Før vi gikk til ro denne første kvelden orienterte Jon Grønlid, som hadde lagt opp programmet, om hva vi kunne glede oss til de kommende dagene.

Finnesloftet og Vangskyrkja

Midt i Vossevangen, opp i dalsida,  ligger vi Finnesloftet, en særegen bygning fra 1295.  Der ble vi tatt imot av Knut Finne, som fortalte levende om bygningens historie. Finnesloftet er bygget av laftet tømmer og staver, slik man bygget de gamle stavkirkene.  Øverst av de to etasjene var en stor festhall fra middelalderen som rommer 50 mennesker. Her tok odelsbonden imot gjester og bød dem på øl og mat i godt lag.

Neste stopp var Vangskyrkja fra 1277. I et kongebrev fra 1271 takker Magnaus Lagabøter vossingene for at de vil bygge ei steinkirke i stedet for ei trekirke, og han ber vossingene fullføre verket. Kirka er bygget i gotisk stil og er en av de eldste gotiske landskirkene i Norge, og den er vigd til St. Mikael.   Oppe under kortaket henger en utskåret engel som holder døpefatet. Denne blir firt ned ved barnedåp, og var en gave til kirken i 1820.  Fram til 700-årsjubileet i 1977 ble det gjennomført et storstilt restaureringsarbeid ved kirken. I 1940 ble storparten av Voss sentrum bombet i grus, men kirka ble spart.

Voss folkemuseum og smalahovetunet

Ferden går videre med bussen vår til Voss Folkemuséum som ligger høyt og fritt oppe i dalsida. Her finner vi samlingsbygget fra 1985samt Mølstertunet med i alt 18 bygninger, den eldste fra 1500-tallet. Mølstertunet er en gammel gård som gjennom flere hundre år har vært delt mellom to brukere. Alle husene i tunet har stått her bestandig.  I Samlingsbygget tar Erik Helleve imot oss for forteller om gjenstander fra bondekulturen over flere hundre år. Sentralt i samlingen er et brudefølge med over 20 figurer – de fleste til hest - skåret i tre.

Vi får et godt inntrykk hvordan folket levde. Røykstova hadde jordgolv og grue. Her ble maten lagt, redskaper vølt og folk sov på benker rundt grua.  Ordet privatliv var ikke oppfunnet enda. En kan undre seg på hvordan folka hadde det en kald og grå vinterdag. Jon Grønlid sa det slik: ”Det er fint med gamle hus og tun, bærre ein slepp å bu der”.

Neste stopp var Smalahovetunet. Sauene har blitt sluppet ut på beite denne varme og gode dagen, og småsmalen leiker sammen med mora trygt i nærleiken.  Ivar Lone ønsker oss velkommen og forteller om bedriften han har bygd opp rundt tradisjonsmat og ”galne” turister. Smalahove skal først frigjøres for ull ved at det svies over åpen flamme, så deles det i to, saltes og kokes i to-tre timer. I dag skjer denne prosessen for det meste maskinelt. Etter omvisningen får vi servert en tallerken med et halvt smalahove, sammen med mos og poteter. Takk og pris – det ligger også en pølsebit der! Verten er tydelig stolt av det han har bygd opp. Vossingene er foretaksomme folk!

”Norway in a nutshell”

Neste dag skal vi menge oss med all verdens turister i den eventyrlige rundturen ”Norway in a nutshell”. Vi skal til Stalheim og ned Stalheimskleiva. Bussturen er spektakulær. Vi kjører nemlig ned Nord-Europas bratteste bilvei med mange hårnålsvinger.  Denne ferden blir bare overgått av store fossefall på begge sider av kleiva. Vel nede i Gudvangen får vi brått et miljøskifte, nå er vi for alvor i turistgettoen.

Gudvangen ligger innerst i Nærøyfjorden, en av Norges fineste fjordarmer og som utgjør Nærøyfjorden Verdensarv. Stedet har vill og vakker natur som står i kontrast til hundrevis av turister, suvenir-utsalg, spisesteder og salgskiosker. Her ligger passasjerbåten ”Lady Elisabeth” klar, og snart stevner vi ut fjorden. Under båtturen opplever vi bratte lier, små tettsteder uten bilvei og ensomme gården med bare en liten grønn flekk rundt seg. Slik blir vi minnet om at Norge har vært et fattig land hvor folk har slitt for utkomme for seg og sine. Snart svinger vi brått inn i Aurlandsfjorden med tettstedene Undredal og Aurlandsvangen før vi ender opp inne i Flåm – et fantastisk sted med ferger, cruiseskip, busser i hopetall og ikke å forglemme: en jernbanestasjon.

Vi ser oss om og spiser lunsj i stasjonsbyen Flåm før vi entrer toget. Her får vi egen vogn, det står sogar ”Kulturveteranene” på togvinduene. På litt under en time stiger vi opp 866 meter fra Flåm, til Myrdal stasjon på Bergensbanen. På turen får vi panoramautsikt over de villeste og mest spektakulære partier av norske fjord- og fjellandskap. Ved Kjosfossen er det fotostopp. Fosseduren er formidabel, og et lett yr legger seg over oss og fotolinsene. Og sannelig kommer også huldra dansende fram under fossen.. Fra Myrdal tar vi Bergenstoget tilbake til Voss. På fjellet har bjerka fått grønne musører der den står inni mellom enkelte partier av snø. Mette av inntrykk ruller vi inn på Voss stasjon til middag og ei god seng. Makan til nøtteskall har vi aldri opplevd!

Kultur

Ny dag og nye muligheter til opplevelser. Nå er det Ole Bull Akademiet som står for tur. Akademiet, som ble opprettet i 1976 av Sigbjørn Bernhoft Osa,  driver forskning og innsamling av norsk tradisjonsmusikk. Her gis det også undervisning i norsk folkemusikk og folkedans på høgskole- og universitetsnivå.  Vi fikk en dobbeltforelesning om folkemusikk, ikke bare i ord, men med musikkeksempler med fele og trekkspill samt dans.

På Ole Bull Akademiet inntok vi også en nydelig lunsj.

Senere på dagen hadde vi et spennende møte med Voss-forfatteren Signe Seim, som fortalte levende om forfatteren Per Sivle som også var fra Voss. Signe Seim møtte vi igjen siste dagen. Da holdt hun et kåseri hun kalte ”Åleine med ordet”. Hun har et betydelig forfatterskap bak seg, hele 15 bøker etter at hun debuterte i 1960. Møtet med Signe disse to dagene ble en fin avslutning på et minnerikt seminar.

Ellers må nevnes at siste kvelden på Voss ble avsluttet med festmiddag på hotellet. Her ble det sang og festtaler, intervju med den nyvalgte lederen Lisa Holm Odden, og styremedlemmer som fikk avløsning og seminarleder Jon Grønlid ble hedret og takket.

Og vi som deltakere følte nok at linjene fra Tore Ørjasæters dikt om Vestlandet stemte på en prikk, etter fem innholds- og opplevelsesmettede dager på Voss.