Stiklestad - et episenter i norsk historie

Stiklestad – et episenter i norsk historie

Fra adventseminaret på Stiklestad, desember 2013

Av Olga Johnsen

I 2013 var det 100 år siden norske kvinner fikk allmenn stemmerett. Derfor var det helt naturlig at denne begivenheten kom i sentrum under seminaret. Det følgende er et sammendrag av Olgas rapport etter dagene på Stiklestad og i indre Trøndelag.

Kvinnekamp

Da de 29 deltakerne benket seg til første samling på Stiklestad Hotell var det for å høre forfatter Magnhild Folkvords foredrag ”Fredrikke Marie Qvam – rabaldermenneske og strateg”. Her fikk vi en levende og interessant beretning om en aktiv, sterk og dyktig kvinne, som bl.a. var med og stiftet ”Landskvinnestemmerettsforeningen” i 1889 og ”Norsk Kvinnesaksforening” i 1899.

Fredrikke vokste opp på By gård i Steinkjær og giftet seg med huslæreren sin, Ole Anton Qvam, i 1865. Ole Qvam ble valgt inn på Stortinget og ble senere statsminister. Han måtte flytte til Stockholm da Norge var i union med Sverige på den tiden.  Fredrikke flyttet senere etter sin mann. Også i Sverige var hun aktiv i kvinnepolitikken. Hun fikk bl.a. opprettet opplysningskontor som skulle rettlede unge skandinaviske jenter. I unionstiden var folk usikre på svenskene. Fredrikke tok initiativ til opprettelsen av ”Norske kvinners sanitetsforening”, som ble stiftet for å kunne ta seg av skadde i tilfelle krig med svenskene. I denne foreningen var hun leder fra 1896 og helt til 1933.

Fredrikke og Ole Qvam kjøpte den store gården Gjævran utenfor Steinkjær. Ekteparet fikk fem barn, men bare den, en jente, eldste overlevde foreldrene. Hun ble senere en av landets første kvinnelige legestudenter. Mens Ole var nasjonal politiker, måtte Fredrikke bestyre gården. Men dette hindret ikke henne i å være aktiv på politiske og samfunnsnyttige områder.  Hun laget bl.a. faner til skytterlag, hvor hun fikk råd fra Ivar Aasen når det gjaldt slagord:  ”Best å vera budd”.   Og hun engasjerte seg i en stor nasjonal underskriftskampanje for kvinnelig stemmerett i landet.

At Fredrikke Marie sin innsats ikke ble like mye bemerket og satt pris på som hennes manns, fikk vi senere se da vi besøkte kirkegården i Steinkjær. På Ole Anton Qvam sin grav var det reist en fem meter høy bauta. På Fredrikkes grav ved siden av sto en vanlig stein.

Steinkjer og Den Gyldne Omvei

Ny dag med nye opplevelser.  Denne dagen dra vi med buss til Steinkjer. Her dropper vi bl.a. innom By gård hvor Fredrikke Marie Qvam vokste opp. En gang var dette en skikkelig storgård, med fem sagbruk, to mølleverk, valseverk, linverk og brenneri. I dag har gården løsdrift for kyr og her er brenneri som lager sprit av poteter og korn.

Å besøke Steinkjer kirke er et must. Dagens moderne, lyse og vakre kirke ble innviet i 1965. Utsmykkingen, glassmalerier og altertavla er utført av Jakob Weidemann. Guiden forteller interessant om kunstneren. Et fem meter høyt krusifiks i eik og bronse er utført av Sivert Donali. 

Så bærer det mot ”Den Gyldne Omvei” på Inderøy, en spennende avstikker fra E6 som har mye å by på: keramikkverksted, gården Gjørv – Inderøys største, Gulburet med heimeprodusert trøndermat, og til slutt er vi innom Nils Aas kunstverksted på Straumen. Hans mest kjente arbeid er nok statuen av kong Haakon som i dag står på 7.juniplassen i Oslo.  Mange ulike inntrykk sitter igjen i hode og hjerte når i tar bussen tilbake til Stiklestad – til middag og sosialt samvær.

Tusenårig historie

Første opplevelse neste dag var å besøke Norges kanskje største historiske sted, der det berømmelige slaget på Stiklestad sto i 1030. Fra 1945 av har Olav Den Helliges dødsdag, 29. juli, blitt markert med ”Spelet om Olav Den Heilage” – eller Olsokspelet – som det også blir kalt. Foran området der spelet foregår er det et amfi med 5 500 sitteplasser.

I området bygges det en hel gård i vikingestil. I Langhuset kan man både bo og overnatte slik folk gjorde i vikingetida og lage mat på åpent ildsted. I Gildehallen er det søyler med utskjæringer og symboler og høgsete for høvdingen. Her finner vi også de norrøne gudene Odin, Frøy og Frøya, utformet i tre digre grovt tilhogde tømmerkubber.

Fra Langhuset går vi til kirken, som man mener er bygd nøyaktig på det stedet Olav Den Hellige døde.  Steinen han døde mot finner vi bak alteret. Omviseren forklarer og svarer på mange spørsmål fra oss.

Men snart må vi begi oss videre, nå tilbake til Inderøy. Først lunsj på Rødbrygga hvor vi får servert Inderøysodd med det spesielle flatbrødet skjenning. Drikke til er Ingefærøl.  Så bærer det videre til Rostad gård, der Per Egil Hegge, pensjonert redaktør i Aftenposten, holder foredrag om Ole Ricther som var Norges statsminister i Stockholm fra 1884 til 1888.  Han var en populær mann, men sårbar og vankelmodig og hadde flere yrker før han viet seg til politikken. I Politikken ble han beskrevet som en kompromissenes mann. Ricther tok sitt eget liv og ble gravlagt i hagen på Rostad. Her er også hans kone begravet, samt Ebba Astrup som ble Oles hemmelige forlovede etter konas død.  Rostad gård ble overtatt av Norsk misjon for hjemløse, hvor Ebba Astrup ble bestyrerinne frem til 1918.

Siste kvelden fikk vi besøk på hotellet av en trio som hadde en urfremførelse av programmet ”Før sola snur”. Her var det musikk og fremføring av dikt og sanger av Per Sivle. Seminarleder Jon Grønlid takket for underholdninger og overrakte artistene boka ”Innsyn og utsyn”. Han takka alle for samværet disse adventsdagene og ønsket oss god tur heim. Sara Johannesen takka spesielt Jon for et vellykket seminar med et fint program.  Vi hadde inntrykk av at det var en fornøyd gjeng kulturveteraner som dro beriket hjem etter årets adventsseminar.