Adventseminar Trondheim 2023

Jeg vil kjenne at jeg lever

Rapport fra adventseminaret i Trondheim 2023

En av de fine opplevelsene deltakerne hadde i løpet av årets adventseminar i Trondheim, var å overvære den tre timer lange musicalen på Trøndelag Teater - «Så som i himmelen».  I Gabriellas sang heter det i et vers: Jeg vil kjenne at jeg lever. All den tid jeg har skal jeg leve som jeg vil. Jeg vil kjenne at jeg lever, vite at jeg strekker til.                                                                      

Vi sitter nok igjen med ulike inntrykk etter et seminar, fylt av kulturelle opplevelser.   Men alle opplevelsene ble egentlig en understreking av strofen Jeg vil kjenne at jeg lever. Kulturveteranene er jo i all hovedsak godt voksne mennesker, i det minste pensjonister, som har behov for å kjenne at livet fremdeles har noe å by på, at vi fremdeles lever.  Derfor kan et KVIN-seminar oppleves som både trantabletter og vitaminsprøyter: Det styrker immunforsvaret mot åndelig forfall og avsondring fra omverden.   Å reise hjem beriket – DET er jammen noe å være takknemlig for!

Hva vi gjorde i løpet av seminardagene går godt frem av programmet som alle medlemmene fikk tilsendt på forhånd. Vi skal ikke gjenta programmet, men likevel si litt om opplevelsene.

Første dagen sto  - la oss kalle det ungdommelige opplevelser på tapetet.  Først var vi innom Kjøpmannsgata Ung Kunst, hvor vi fikk en solid informasjon om Trondheims-kulturens kår i nåtid og planer for fremtiden. Ung kunst og kultur sto i sentrum, bl.a. med utstillingen «Killi-Olsen & Venner» - en unik sammenstilling av verk av kunstnere som tidligere ikke har stilt ut sammen.

Etter en bedre – og utradisjonell – middag inntok vi Olavshallen, hvor gruppa Hekla Stålstrenga satte oss i musikalsk humør – riktignok sammen med den ikke ukjent eldre herremannen, Halvdan Sivertsen.

Dag to ble innledet med en times foredrag av byhistoriker og forfatter Terje Bratberg.  Bratberg er en solid Trondhjem-kjenner som øste av sitt overflødighetshorn og fortalte spennende glimt og episoder fra byens historie. Han slo overbevisende fast at det er Trondhjem som er Norges eldste by, ikke Tønsberg. I eldre tid var fisk, trelast og kobber de næringsbein som bar byen økonomisk.

Deretter bar det til Rockheim – med utstilling, museum, restaurant, og allsang. Både servering og allsang satte oss i julestemning. 

På kvelden fikk vi et interessant innblikk i Akevittens historie og plass i norsk kultur, godt formidlet av Roald Lysø – styremedlem i Akevittens Venner.

Dag 3: Vitensenteret  og Planetariet bød på en flott start på dagen. Her er virkelig stedet for a-ha-opplevelser, for ung som for gammel. Å kunne sitte bakoverlent i Planetariet og betrakte det uhyre spennende og uendelige verdensrommet er nesten til å bli matt av. Du får en følelse av å være en del av noe nær uforståelig stort.

Etter å ha svevd i verdensrommet, ble lunsjen inntatt i den roterende restauranten i Tyholttårnet. 360 graders utsikt mens ribba ble inntatt, er ingen dårlig opplevelse.

Dagen ble avslutta med den kritikerroste og storslåtte musicalen Så som i Himmelen på Trøndelag Teater. Det er en forestilling som bare må oppleves - timene fløy av gårde.

Siste dag hadde en opplevelse på programmet. Til gjengjeld ble den minneverdig.  De fleste av oss hadde tidligere vært innom Nidarosdomen, både med og uten guide. Men å vandre mellom søylene, tett på historien, i en vakker katedral er i seg selv en verdifull vandring. Når så vår guide, Wenche Ødegård, loset og gjennom katedralens historie på en fabelaktig og minneverdig elegant måte, ja, så måtte Nidarosbesøket ble en unik opplevelse.